Her er historien til "Tater Sofie". Ei flott Taterjente som har opplevd mange fine, men også triste ting i livet. Jeg skal blogge denne historien, og gjengi den så uforkortet som mulig. Alt i Alt så blir det ca 138 innlegg.





       LoveMyProfile.com - Profile Counters



tirsdag 27. mars 2012

Fine, nylagde visper


Det ble alltid mye leven og moro når vi kom til gårdene. Folkene der likte at vi kom, for de
visste at vi hadde med oss noe nytt fra byen. Vi pleide å legge kofferten på gulvet, og så
måtte folkene stå på alle fire med hodet oppi kofferten for å se hva som var der. Det var
artig mange ganger. I kofferten hadde vi blonder, fine hvite blonder, og svarte og hvite
trådsneller med lintråd. Lintråd var det beste, for den var så solid og sterk.

Vi solgte også blikkformer som far hadde laget. De     var i alle størrelser og fine til å oppbevare forskjellige
matvarer i. Far laget også spann, oppvaskeboller og
kakeformer, særlig bløtkakeformer.
Det aller beste var å selge visper, og det var fordi
jeg hadde vært med på å lage dem. Først så jeg
bare på hvordan far gjorde det, men etter hvert ble
jeg så flink at jeg kunne lage dem helt alene. Vi
pleide å gå til jernvarebutikken og kjøpe ståltråd i
store bunter. Ståltråd var det beste, for den var så solid
at vispene kunne brukes til mye forskjellig mat og holdt lenge. Fire stålstrenger hadde jeg,
og etter et kvarter var de bøyd og formet så det ble fine visper. Det var to forskjellige. En
vi kalte fiskevisp, den var flat, og en til å lage for eksempel eggedosis, og den var rund.
Noen ganger fikk vi 50 eller 60 øre for en visp, men andre ganger byttet vi de bort og fikk
hermetikk, fiskeboller, poteter, flesk eller kaffe. Jeg husker jeg var ganske stolt første
gangen jeg hadde laget en visp helt alene, solgt den og kom hjem til mor og far med en
stor boks med kaffe!