Mamma og pappa ønsket seg så veldig en jente

Mamma og pappa ønsket seg så veldig et barn, men de hadde vært gift lenge før jeg ble født.
Men endelig en dag ble mamma gravid, og magen hennes ble veldig stor. Pappa var litt redd når noen var syk, og han passet godt på mamma da hun var gravid.
En dag mens mamma var gravid, satt hun og strikket klær til babyen, til meg, altså. Plutselig bøyde hun seg framover og sa: ”Å, jeg har så mageknip!” Pappa trodde fødselen var begynt og sprang opp for å ringe til jordmora. Men på gulvet lå det et garnnøste, som pappa satte foten i og dro det med seg langt bortover veien.
Vi hadde ikke telefon den gangen, så pappa måtte gå til naboen for å ringe. Jordmora kom og undersøkte mamma, men nei, det var ikke tegn til noen fødsel. Så jordmora måtte dra igjen. Pappa var så redd at hver gang mamma sa hun hadde vondt et sted, trodde han fødselen begynte, og så ringte han. Jeg tror han ringte 15 ganger, men jordmora kom ikke hver gang!

Selv om pappa var så engstelig, var vi ute og reiste hele tiden mens mamma var gravid.
Det året mamma var gravid med meg, var vi også ute og reiste. Akkurat denne spesielle dagen hadde mamma og pappa gått ekstra langt og lett etter et sted de kunne overnatte.
Mamma var så trett, for magen var tung, og hun visste at snart skulle det komme en liten baby.
Endelig kom de fram til et hus der det bodde en de kjente. Den kvelden var det mange som hadde kommet til denne mannen og ville bo hos han, men vi fikk lov til å overnatte siden mamma skulle ha barn. Fødselen begynte nesten med en gang vi kom inn, og denne ganger var det fint at pappa ringte jordmora som kom med en gang.
Så ble jeg født, og alle var kjempeglade.