Bilkjøring var moro

Jeg var 24 år da jeg tok førerkort. Det kosta bare 10 kroner, og da jeg var 25 år, kjøpte jeg min første bil.
 Du kan tro jeg var stolt da! Det var ikke så mange som hadde bil så tidlig. Bilen min var en 31 modell Buick og var stor. For å starte den måtte vi bruke sveiv.
Jeg var så glad, og det første jeg gjorde, var å fylle tanken full med bensin, 60 liter og det var mye, . Det var 6 mil å kjøre hjem, men mannen som jeg kjøpte bilen av, sa jeg måtte vente til dagen etter med å kjøre hjem.
”Du får ikke lov til å kjøre disse bratte bakkene i dag. Du får overnatte her,” sa han. Jeg hadde med meg Harry som var bare 12 år, og han synes det var stas å sitte i den fine Buicken, så før vi la oss om kvelden, kjørte vi fram og tilbake på en stor plass.
Neste morgen dro vi hjem, og det var seks mil å kjøre. Mor og søstrene mine syntes bilen var fin, og de ble glade, for nå kunne vi kjøre og handle varer. Vi trengte ikke lenger dra den tunge handvogna etter oss.
Dagen etterpå skulle vi ut på den første handleturen i bil, men vi fikk ikke startet. Jeg prøvde igjen og igjen, men nei, bilen ville ikke.
 Da kom en nabo som jeg kjente og sa: ”Er du sikker på at du har nok bensin på den?” ”Ja, er du gær’n.
 Jeg har fylt 60 liter og den har bare kjørt 6 mil, bare se her så skal jeg måle og vise deg,” sa jeg.
Og så tok jeg en pinne og målte bensinen, men vet du hva? Bilen var helt tom for bensin.
Vi hadde brukt opp alt da vi kjørte fram og tilbake på den store plassen!