Jeg har gått på mange forskjellige skoler

Vi reiste hele tiden mens jeg gikk på folkeskolen, så jeg har gått på så mange skoler at jeg ikke husker alle sammen, men jeg tror det var fem eller seks forskjellige i første klasse.
Det var ikke noe morsomt å begynne på nye skoler hele tiden. Det tok alltid litt tid å bli kjent med de andre barna, og når vi var blitt kjent, reiste vi til et nytt sted.
Reisingen fra sted til sted gjorde at jeg ikke hadde så mange venner da jeg gikk på folkeskolen. En annen ting var at når vi kom til nye steder i landet, snakket jeg annerledes enn barna som bodde fast på stedet, og da hendte det at de ertet meg fordi de syntes jeg snakket rart. Men barna ertet meg ikke bare fordi jeg snakket annerledes. De ertet meg også fordi jeg var tater.
De sa nesten aldri bare navnet mitt, men ”Sofie Tater” eller ”Tater-Sofie”. Jeg likte ikke det og ble lei meg.
Jeg hadde ikke søsken, men mange søskenbarn, og dem lekte jeg med. Men hvis vi reiste uten søskenbarna mine, var jeg mest alene.
Noen ganger tok mamma seg jobb som budeie på en gård mens pappa la takrenner på husene. Jeg likte godt å bo på gård, for jeg var så glad i dyra, og det var fint å være i bingen sammen med dem. Mange ganger lekte jeg ”kakken” eller ”sisten” med kalven. Jeg dytta til kalven og sa ”kakken”. Så sprang jeg, og den kom etter meg og dyttet igjen, og sånn holdt vi på.
Jeg likte å være sammen med hesten også. Pappa hadde lært meg å sko den, og jeg fikk være med og gi hesten høy. En gang mistet jeg votten og trodde det var hesten som hadde tatt den. Jeg åpnet gapet på hesten og kikket inn, men der var ingen vott. Til slutt fant jeg den langt nede i høyet.
Men det var en ting jeg fikk være med på sammen med de andre barna, og det var ball-lek.
Vi hadde en lek vi kalte stikkball, og da var det to lag. Et lag sto bak en strek i den ene enden av en stor plass, og et lag sto ute på plassen. Den som sto bak streken, skulle slå ballen med et balltre og så løpe til den andre siden av plassen. Mens en løp, kunne det laget som var ute på plassen, kaste ballen og prøve å treffe den som løp. Og hvis en traff, måtte lagene bytte plass.
Jeg var så god til å kaste ball og kasta så det svei: ”Ikke kast så hardt da ”Tater-Sofie”, for det gjør så gørvondt,” sa de.