Her er historien til "Tater Sofie". Ei flott Taterjente som har opplevd mange fine, men også triste ting i livet. Jeg skal blogge denne historien, og gjengi den så uforkortet som mulig. Alt i Alt så blir det ca 138 innlegg.





       LoveMyProfile.com - Profile Counters



fredag 10. februar 2012

Blikkformer, visper og hestetagl

Vanlige taterarbeider i hestetagl
Faren min kjøpte, solgte og reparerte klokker, men han kunne lage mange andre ting også. Noen ganger kjøpte han store blikkplater. Disse platene var lette å arbeide med, og av dem kunne han lage forskjellig kjøkkenutstyr som brød- og kakeformer, øser, bøtter, feiebrett og trau. Han brukte en blikksaks for å klippe det stykket han trengte til å lage for eksempel en kakeform, så banket han det til med en treklubbe og til slutt brukte han en loddebolt for å sveise det sammen. En loddebolt holdes i et trehåndtak, så er det en lang jernstang og ytterst på jernstangen er det et kobberstykke. Dette kobberstykket må varmes opp. Nå gjøres det elektrisk, men vi varmet det enten over primusen eller la det på bålet. Så tok vi loddebolten og satte det varme kobberstykket mot blikkplatene. Oppå platene la vi noe vi kalte loddetinn som var et slags lim som smeltet når vi varmet det, og vips kunne vi smelte eller lime sammen to blikkplater. Blikk er et materiale som er lett å holde rent, og derfor var det fint å lage eller oppbevare mat i det. Noen ganger laget han visper, og det lærte han meg også. Da jeg var syv år gammel, sa pappa: ”Nå Ludvik. Nå er det på tide at du også begynner å lage visper, så du kan være med og selge og tjene penger.” Det var litt skummelt. Jeg var livredd for ikke å klare det, og det er ikke så lett å lage visper. En må bruke ståltråd, og den er ganske hard og vanskelig å bøye. Jeg var jo ikke så veldig sterk da jeg var syv år. Pappa måtte hjelpe meg litt, og jeg husker godt de to første vispene jeg laget og solgte. Det var noen gamle folk som kjøpte dem av meg. De syntes sikkert at vispene var veldig rare, men jeg tror de kjøpte fordi de ville være snille mot meg. Men gjett om jeg var stolt da jeg kom hjem med pengene jeg hadde fått for vispene!! Av og til gikk vi til bondegårdene og spurte om å få hestetagl. Hestetagl er hårene på halen til hesten, og av den kunne vi lage forskjellig ting. Jeg lærte meg å lage fine feiekoster og malerkoster. Det var også mulig å bruke tagl fra kyr. De er veldig stive, så de passet godt både til tau og til sil til å sile fløten fra melken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar