Ludvik, det er meg

Bestefar på trekkspill

Jeg heter Ludvik, og jeg bor sammen med kona mi. Noen ganger bor vi i en campingvogn, andre ganger i et vanlig hus. Campingvogna er veldig fin, og i den har vi alt vi trenger. Her er det senger, sofa, TV, kjøleskap og oppvaskmaskin. Det jeg liker aller best med å bo i en campingvogn, er at da kan jeg reise akkurat når jeg vil. Jeg trenger ikke å pakke noen ting, for alt jeg har er her. Jeg kan bare hekte vogna på bilen og dra. Det har ikke alltid vært sånn. Nå er jeg en voksen mann, men da jeg var en liten gutt, var det annerledes. Selv om det var annerledes da jeg var liten, var det én ting som var likt som nå. Både jeg, moren, faren og søsknene mine var veldig glad i å reise.
Vi reiste mye
Vi bodde lenge i en liten bygd sammen med mange andre tatere, men når det ble vår og varmere i været, pakket vi tingene våre og dro ut på landeveien. Den gangen hadde vi ikke campingvogn. Men vi bodde på låven til en bonde, eller vi kunne ligge på gulvet i en kjeller. Noen ganger hadde vi med oss telt, og da likte vi godt å bo i nærheten av en elv eller i skogkanten. Det som var ekstra fint med å bo nær en elv, var at vi kunne hente vann til kaffekoking og matlaging, og så kunne vi vaske tøy, oss selv eller bade i elva.