 |
| En av mine mange små tegninger |
Da jeg var liten, ville jeg også jobbe med klokker. Så en dag da pappa hadde lagt seg for å hvile middag, bestemte jeg meg for å hjelpe han litt.
Jeg listet meg forsiktig inn og satte lupen foran øyet. Den gjorde at det jeg så på ble større, og det var fint, for inne i klokkene er skruene fryktelig små.
Jeg skrudde på flere skruer og tenkte at nå blir nok pappa glad, men da han våknet og så hva jeg hadde gjort, var det ikke glad han ble!
Jeg hadde ødelagt alt han hadde gjort, så han måtte gjøre alt en gang til. ”Det er nok ikke urmaker jeg skal bli,” tenkte jeg da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar